BALANSE: – Mange former for åndelighet vektlegger mest én side av mennesket, enten sjelen, hjertet eller kroppen. Men vi trenger alle tre like mye, sier Richard Rohr. (Foto: Steve Pavey/Hope in Focus)

Veien til helhet

All åndelig vekst går gjennom nederlag og lidelse, mener Richard Rohr. Men det perfekte vil han ikke streve etter.

 – Hvis ikke religionen din gjør deg i stand til å omfavne mer og mer – ha mer nåde, medfølelse og tilgivelse – så har du ikke rett religion. I beste fall har du det bare i navnet, sier fader Richard Rohr.

Presten, forfatteren og foreleseren fra USA leder det økumeniske senteret «Center for Action and Contemplation» i Albuquerque i New Mexico. Selv om både han og senteret har røttene dypt plantet i den katolske fransiskanerordenen, har han alltid strukket hendene ut til andre religiøse og filosofiske tradisjoner.

– Da katolikker og protestanter skilte lag, handlet det mye om stammehevdelse og språk. I vår tid har globaliseringen gjort underverker for de troende. Nå er det ikke lenger mulig å tro alle løgnene om hverandre – med mindre man virkelig vil!

Helhetlig liv

Gjennom nesten 50 år har Rohrs virke sirklet rundt det å hjelpe mennesker å leve helhetlige liv, der handling og bønn går hånd i hånd. Han la merke til  at mange religiøse miljøer har en slagside: Enten innover i bønn, meditasjon og kontemplasjon, eller utover mot misjon, nestekjærlighet og aktivisme.

– Dette kunstige skillet var grunnen til at jeg startet Center for Action and Contemplation, forteller Rohr.

"

«Det er ikke tilfeldig at ordene for «hel» og «hellig» har samme rot. Vandringen mot Gud er en vandring mot å bli hel

"

– Det viktigste ordet i navnet vårt er verken action (handling) eller contemplation (kontemplasjon). Det er det lille ordet and (og)! For vi trenger begge deler like mye, sier Rohr, og legger til:

– Prinsippet vårt er: Du tenker deg ikke til et nytt levesett – du lever deg til et nytt tenkesett.

– Går det egentlig an å leve et helhetlig liv?

Livet vil definitivt alltid være underveis. Men det er ikke tilfeldig at ordene for «hel» og «hellig» har samme rot. Vandringen mot Gud er altså en vandring mot å bli hel.

"

«Vi søker gjerne åndelig bekreftelse for det vi selv trekkes mot.»

"

Å finne sin egen balanse 

I Norge har Richard Rohr hittil vært mest kjent som medforfatteren av boken Enneagrammet, om de ni personlighetstypene. Han tror slagsiden mot enten handling eller kontemplasjon ofte har mer å gjøre med temperament enn teologi.

– Vi søker gjerne åndelig bekreftelse for det vi selv trekkes mot. Introverte mennesker foretrekker gjerne religion i form av «indre åndelighet», som bønn og meditasjon, mens «gjørerne» tilvarende vil gå i motsatt retning. Kunsten er å forene de to.

Rohr presiserer at kirken som helhet skal ivareta balansen mellom ulike individer:

– Det er mye lettere for den enkelte hvis det kristne felleskapet en tilhører, har en viss troverdighet på begge områder. Å finne sin egen balanse i et ubalansert miljø kan være veldig vanskelig. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

"
"

«Nesten all ny overbevisning begynner med å anerkjenne et problem i sitt eget liv.»

"
"
Richard Rohr sitter på en stol med foldede hender og ser ut av vinduet. Bak ham henger et kors på veggen.

– Skam er bare bortkastet energi som verken tilfredsstiller Gud eller hjelper oss det minste, mener Richard Rohr. (Foto: Steve Pavey)

Når livet spriker

Rohr har lang erfaring med retreater og åndelig veiledning. Han sier at mange oppsøker senteret fordi de opplever et sprik mellom idealene sine og det faktiske livet, men at utslaget varierer fra person til person.

– Nesten all ny overbevisning begynner med å anerkjenne et problem i sitt eget liv. En introvert innser kanskje behovet for faktisk å elske konkrete mennesker, ikke bare bøker og ideer, mens en ekstrovert kan føle seg tom og overfladisk. Mange lengter etter en fordypning.

Rohr tror at denne lidelsen, der vi ser at vi ikke strekker til, er helt nødvendig å gå gjennom.

"

«Vi vokser mye mer åndelig av å falle, av å begå feil, enn av å gjøre alt rett hele tiden.»

"

– Prosessen blir som å trekke en gummistrikk bakover; det kan gi oss et nødvendig dytt i motsatt retning.

Men Rohrs erfaring tilsier at slett ikke alle har et slikt ønske om endring.

– Gudstjenestene søndag formiddag ser ut til stort sett å handle om å holde folk nøyaktig der de er. Jeg tenker at forhåpentligvis vil livet en dag rykke noe bort under dem.

Rohr sier at de fleste kristne er opplært til å føle skam og se ned på oss selv.

– Skam er bare bortkastet energi som verken tilfredsstiller Gud eller hjelper oss det minste! I stedet kan vi bruke manglene våre til det jeg kaller å falle oppover: Vi vokser mye mer åndelig av å falle, av å begå feil, enn av å gjøre alt rett hele tiden. 

"

«Vår søken etter det perfekte ofte det godes største fiende.»

"

Glem det perfekte

Ifølge Rohr er vår søken etter det perfekte ofte det godes største fiende.

– Dualistisk religion prøver å eliminere det onde, og historien har vist hvor ille dette har gått. Men det gode opererer helt annerledes: Det tar opp i seg det onde og overvinner det ved å omdanne det til noe godt.

Selv Bibelen er til stor del fylt med dette mønsteret, påpeker Rohr.

­– Vi finner krig, synd, hor, folkemord og forræderi side om side med vidunderlige og livsforvandlende passasjer. Det negative – problemer, nederlag og fall – alt det finnes allerede i teksten. Jesus kom ikke for å fjerne dette fra livet, men for å vise oss hva vi skal gjøre med det.

Rohr mener kirken ofte har satt lov og orden høyere enn å vise verden nåde, men fryder seg over Pave Frans.

– Han har forstått at nåden kommer først.

"

«Vi bruker så mye energi på å prøve å gjøre kirkene våre tvers gjennom pene og pyntelige»

"

Resten av uken

– Vi bruker så mye energi på å prøve å gjøre kirkene våre tvers gjennom pene og pyntelige, men så vet vi ikke hvordan vi skal ta det med ut til verden. Målet er jo resten av uken: Hvordan du klarer å elske og knyte bånd til de rundt deg, handle godt og vise omsorg for verden.

 Gudstjenestene søndag formiddag synes han ofte ser ut til å holde folk nøyaktig der de er.

– Noe av problemet er at vi bruker uttrykket «å gå i kirken», i betydningen å møte opp til gudstjeneste. Når vi er opplært til å tenke på kirke som oppmøte, gjennom århundrer, er det en enorm endring å vektlegge «deltakelse» i stedet. Vi har lært folk å leve i verden, men gå til kirken, i betydningen møte opp til gudstjeneste. Jeg sier heller: Vi må leve ut kirken og gå til verden – da forlater man aldri egentlig kirken. Som Frans av Assisi sa: «Hele verden er mitt kloster.»

– Noen former for åndelighet vektlegger nesten bare én del av mennesket. Det kan være sinnet, for eksempel i noen former for buddhisme. Det kan være bare hjertet, som noen former for karismatisk kristendom. Det kan også være bare kroppen, som for eksempel yogamiljøer. Vi trenger alle tre like mye, men de fleste av oss vender stadig tilbake til den delen av oss vi er mest tilbøyelig til å vektlegge.

Dette intervjuet ble først publisert i papirmagasinet Tørst vår 2016. 

Richard Rohr (f. 1943)

  • fransiskanerprest, forfatter og foredragsholder
  • grunnlegger av Center for Action and Contemplation (se under)
  • forfatter av en rekke bøker, deriblant Å falle oppover (St. Olav, 2015), The Naked Now og Dancing Standing Still
  • medforfatter av boken Enneagrammet – sjelens ni ansikter (Verbum)
  • sluttet i 2013 å reise utenfor New Mexico

CENTER OF ACTION AND CONTEMPLATION

  • senter for åndelige studier og veiledning i Albuquerque i New Mexico
  • stiftet i 1986
  • rotfestet i katolsk identitet, men uttalt engasjert i dialog med andre åndelige tradisjoner
  • opprettet nylig Living School, et toårig program som kombinerer nettundervisning med komprimerte forelesningsperioder

Fremdeles noen plasser igjen!

For deg som kan tenke deg å bo sammen med andre i en av hotell-leilighetene. Meld deg på snarest! 

Les mer om sommerfestivalen her

Bottom